Don Fredos blogg

Lille-drage, Frogner-Per og alle de andre...

2008-11-29T18:56:00.000-08:00

En ny søndag i Beijing, nok en gang på plass på "The bridge", og nok en gang er det eksamenlesing på programmet, i tillegg til en stil og Oslo-pensum. Ingen problemer med å fylle dagen altså... Stilen jeg skriver handler forresten om norske eventyr, som nå har blitt mitt spesialfelt på kinesisk.

Når man er i et land og en by som Kina, og bare kan språket delvis så blir det en del kallenavn på ting og mennesker. Før jeg dro til Kina tenkte jeg at hver dag ville bli spennende og ny, det har slått meg at det ikke bare sånn. Skal nå ta dere med på en vanlig dag i Beijing med alle sine kallenavn.

På en vanlig dag står jeg opp først, der er ikke mørkt om morgenen i Beijing, noen minutter senere kommer "Party-Tord" ut fra sitt rom, kanskje har han vært ute på ett nattlig eventyr igjen? Til slutt kommer Simon ut fra sitt "master-bedroom", og sammen sykler vi mot skolen. Skoleveien følger lenge den smått kaotiske sykkelgata, som har fått sitt navn etter alle sykkeforretnignene der, vi svinger av ved Wu Dao Kou, som av kinesere ofte omtales som "Korea-town", den siste rette strekningen inn mot skolen går gjennom et lyskryss hvor man alltid har grønt lys, og et hvor man alltid har rødt, til slutt gjennom porten og hvor man fint viser fram Beidas "lille røde" som er inngangsbilletten våres.

På en denne dagen har jeg skriftlig først, og jeg kommer inn i det knøttlille klasserommet, noen er der allerede, "Lille-drage", "hu litt skumle", "Traktor-Ola", og noen nordmenn er der også, Siv, Andreas, Nils, La(o)ban (Christine). Så begynner timen, skriftliglæreren er hen herremann med en stemme verdig en general, i begynnelsen hadde vi alle stor respekt for denne mannen med den voldsomme stemmen, men nå er mye av respekten borte, noe som har ført til at en stor del av klassen som regel kommer for sent. "Mandarin-mannen" (Anders) kommer inn og finner seg en stol, og bare noen sekunder senere kommer "Familie-Magnus" inn, lufta i dekkene hans har nok en gang seget ut uten at han har merket det og han har beregnet litt for dårlig tid til skolen. Da han ser at alle de gode stolene er tatt sette han seg med et høylytt sukk ned på en av plassene som har ryggen mot lærer og tavle. Etter enda noen minutter kommer "Frogner-Per" inn døra, det er mandag og han har måttet pynte seg fordi han etter timen skal på jobben sin her i Beijing, dersom det er en annen ukedag så kan han også bli kalt "Tyrker-Achmed", egentlig heter han visstnok Mark og er amerikaner. Sist av alle kommer "Pinky Rose 95" (Rosa"), hun har bare sovet et par timer denne natten også, fordi hun nok en gang har fått i seg sukker, som hun er allergisk mot. Etter en kamp for å få av seg "Gåsa" (jakka hennes), så setter hun seg ned, alle er på plass!

Timen er over og vi går inn i en friperiode. Hva skal vi gjøre? Vi drar til "Brua"!! Brua er det stedet jeg sitter i skrivende stund, altså lesecafe'en min . Her leses det, og diskuteres og ett og annet verdensproblem blir sannsynligvis løst i løpet av tiden her. Så bærer det nok en gang tilbake mot Beida (kinesisk forkortelse på Peking university), denne gangen skal vi ha "norsk" på russerbygningen. Russerbygningen er faktisk (nesten) bare en direkte oversettelse av det kinesiske navnet. Norsk er et fag vi har med bare nordmenn, det er gjennomgang av pensum vi skal ha eksamen i over jul. Trivelige timer som i det siste ofte har inneholdt kakespising i pausen. Her har man faste plasser, eller egentlig har man bare en fast rad, enten framme eller bak. Jeg sitter framme, sammen med "Familie-Magnus", "Party-Tord" og "lille-gris"(Jenny, som er alt annet enn en gris, men derimot den søte norsk-koreaneren våres). "Party-Tord" bruke minuttene før timen begynner til å oppdatere "Familie-Magnus" på hva som skjer om nettene i Beijing, det er andre gang jeg hører historiene, så jeg følger ikke så godt med denne gangen. Timene er gode, og læreren er den beste. På raden bak sitter blant annet Marie, som kan komme med utsagn som "kor artig" eller "ka meine du egentlig med det?".

Noen er nå ferdig med skoledagen sin, men for meg bærer det videre i muntlig. Her er det noen av de samme nordmennene, men nye amerikanere, og ny lærer. I disse timene kommer man alltid tidsnok, og "han litt femi", "søte-koreaneren", "dukke-koreaneren" og alle de andre sitter på sine plasser når timen begynner.

I eksamenstider så kan turen gå tilbake til "Brua" for mer lesing, når timen er over, andre ganger kan det være fellesmiddag på "den faste" (Ble fast etter to ganger, har nå vært der tre ganger). Onsdager er det som kjent Quiz, da tar jeg Taxi sammen med La(o)ban og Mandarin-mannen, alle tre i baksetet, sånn er regelen! La(o)ban og Mandarin-mannen er forresten en egen gjeng, men det hender at andre også får leke med dem. La(o)ban forteller om hennes samtaler med fruktdama/mannen, eller så forteller hun en historie fra hennes tidligere liv som eldreomsorgsarbeider. Som vanlig taper vi quizen, men mener selv at vi har en positiv utvikling. Taxi tilbake med samme gjengen, vi snakker om hvor kort det er til vi skal hjem igjen. "Deilig", sier jeg. "Litt trist og da" sier mandarin-mannen, mens han skreller sin femtende mandarin/klemmentin for dagen. "Ja, sant det, er jo litt trist og", samtykker jeg. Taxien stopper på Wu Dao Kou, La(o)ban og jeg og Mandarin-mannen tar følge hjemover. Vi snakker om hvor annerledes sykkelgata er så seint på kvelden.

Hjemme er det mørkt, døra til Simon er lukket, er han hjemme? Party-Tord sin er åpen, han er vel ute på tur igjen... Jeg legger meg og ser en episode av Sopranos, kvelden avsluttes med en melding til Kristina i Norge, som jeg ikke har fått snakka med i dag heller...

Ok, dagen er vel kanskje ikke helt ekte, men ikke langt fra sannheten. Det hender riktignok at det skjer andre ting og det hender også at man bruker vanlige navn på ting, men poenget er at livet i Beijing har blitt en vane, aner ikke når det skjedde, men ingen tvil om at det er det nå i hvertfall. Det skal sies at alle kallenavn på personer er uten noen dypere mening, og ingen er i vond mening!!

Var på Kino i går, siste Bond-filmen, moro det! Spiste middag på en god Italiensk først, var det veldig god mat, og gankse billig, bra!

Bare to uker og tre dager til jeg skal sette meg på flyet hjem til Norge, rart.

Nå må jeg begynne å lese, dette tok litt for lang tid!

Johan Fredrik Netland, Beijing

De tre bukkene bruse

2008-11-21T20:55:00.000-08:00

For akkurat en uke siden satt jeg på samme sted som jeg sitter nå og begynte å skrive en blogg. Den skulle handle om forrurensingen her i Beijing, Kina og verden. MEn det ble fort for komplisert og kjedelig å skrive om, så jeg ga det opp. La oss bare konstatere at det burde vært et obligatorisk forkurst for alle miljøvernministre med en tur til Beijing og Kina. Og viktigere er det at vi innser at selv om det er andre land som forrurenser mer, så er det like mye våres annsvar om ikke mer våres annsvar. Hvor kommer det vi kjøper fra? Hvem må forrurense for at våre produkter blir til. Til slutt må dere lese disse to artiklene i dagbladet og aftenposten. Dette er den luften jeg lever i om dagen. Nok om det...

Det nærmer seg eksamen igjen, og det er vel grunnen til at jeg igjen er på plass på "The bridge", drikker min kaffe og har startet oppladningen til dagens lesedose. Det er nok en gang klart for fire eksamner, men det skal sies at eksamnene ikke er like store og alvorlige som de er i Norge. Men tilsammen når jeg er ferdig med disse, så har jeg hatt 12 stykker her i Kina. Det må sies å være ny personlig rekord! Og ellers går jo det lengste skolesemesteret i mitt liv mot slutten. Med tanke på at sommereferien i tillegg var ganske kort, så skal det bli deilig å komme hjem til juleferie. Det gjelder bare å ikke tenke for mye på at det nye året starter opp med en ny eksamen, og denne gangen en viktig en.

Men den ene eksamnen jeg skal her er muntlig, da skal vi holde en liten tale på omtrent 6 minutter. Jeg har da valgt å oversette eventyret "de tre bukkene bruse". Det har egentlig vært gankse gøy å oversette, og bør ikke bli for vanskelig å memorere det utenatt heller. Kanskje er det første gang dette eventyret blir oversatt til kinesisk? Kanskje jeg skal få det gitt ut?

Anbefaler alle å lese Chrissas blogg: Er ikke imperalismen over? Har nemmelig blitt så "ille" glad i å gå på quiz her i det siste, og som det kommer fram i hennes blogg, så ender det som regel på siste plass. Men en gledelig nyhet fra siste uke: Vi kom på tredje siste plass!! Vi byttet "beite" til sportspubben "Paddy O'Shea(?)" og her gikk alt så mye bedre, og vi var farlig nærme å få premie, bare 1 poeng unna!! Så herved sendes advarselen ut til alle dere quizere der hjemme i Oslo: Snart kommer vi hjem, og vi er GODE!

Så skifilm her om dagen, lånte den av Marie i klassen. Gleder meg til vinteren nå, håper på masse snø i jula sånn at skiene kan brukes.

Til slutt så må det nevnes at strømmen er tilbake, men nå ligger det en regning på gassen hjemme som noen snart må ta tak i, hvis ikke stenger de vel av gassen og da blir det lite mat og lite varmtvann, ettersom vannet varmes opp av en gassbrenner. De tunge tidene fortsetter altså. Krona blir svakere, men har innsett at jeg er relativt helgid ettersom jeg bor i et så billig land...

Legger ved noen bilder fra skolen og andre steder...

Under en måned igjen nå...

Johan Fredrik Netland, Beijing

Tyngre tider...

2008-11-06T05:27:00.000-08:00

Det er tyngre tider i verden, og spessielt i 林大北路 (gatenavn), hvor jeg er bosatt... Men det skulle man egentlig ikke tro, for ved første øyekast så skulle du heller tro det var det motsatte. Det har nemlig blitt bestemt at fortauene skal få nye steiner. Skifte fra rødt til grått, så for en stund siden begynte de på den ene siden, og har nå snart avsluttet den andre. På 800 meter bruker de intet mindre enn en uke Det beste var starten, for da kom det nemlig veldig mange muldyr trekkende på de nye steinene, i en periode var det flere dyr enn sykler i gata, riktig så trivelig! Hvor de kommer fra vet jeg ikke, og enda mindre forstår jeg hvorfor det brukes muldyr framfor lastebilene som brukes til alt mulig annet... Muligens er det hele en veldig unødvendig forandring, men som med så mye annet her i landet, så føles det mer som en kamp for å holde nok folk i arbeid!

Men tunge tider er det altså... Vi er nemlig uten strøm i leiligheten. Nå skal det sies at det i all hovedsak er vår egen feil. Man har et kontantkortsystem på strømmen her i byen, egentlig smart, men veldig brutalt da det er tomt, for da er det ikke noe mer strøm. Systemet er enkelt, man betaler penger, og for hver penge får man to "strømenheter". Vi kjøpte like godt strøm for 300 kroner første gang, noe som altså gav oss 600 enheter. Det skulle vare minst en måned, nå har det gått to. Delt på tre er det relativt billig, hvertfall for en såpass stor leilighet. Men mot slutten har det gått brutalt fort, og selv om vi har fulgt nøye med, så har vi ikke foretatt oss noe. Og da vi endelig bestemte oss for å gjøre noe, så viser det seg at kortet er borte... Og det er nå problemet med systemet kommer, for det å skaffe seg nytt kort er ikke lett, heller ganske komplisert. Det trengs bevis på både det ene og andre. For den vanlige verdensborger er det klart at det er et mysterium hvorfor noen skulle ha interesse å kjøpe strøm som ikke er til seg selv, men er det en regel så er det en regel. Så på morgenen i dag mens jeg stod i dusjen forsvant strømmen, brutalt! Så mens leiefirmaet nå jobber på spreng for å skaffe de nødvendige bevis, så får vi en kveld uten strøm. Forhåpentligvis ordner alt seg i løpet av morgendagen, men man vet aldri i Kina...

Men nå kommer hovedgrunnen til at det er tunge tider: Kronekursen!! Da jeg kom til Kina 1.juli fikk jeg 100 RMB for 74 NOK, en god tid... Nå vipper det pluss minus 100-100. Hva har skjedd?!? Finanskrisen... Forskjellen blir enda værre når man tenker i litt større tall, Den tiden som er igjen kan jeg kanskje bruke 10000 RMB, dersom jeg hadde tatt ut de for tre måneder siden hadde det kostet meg ca 7000, mot 10000 i dag, altså 3000 NOK i forskjell. Det er bitre penger!! MEn samtidig har jeg fått en helt ny hobby, nemlig å daglig sjekke denne siden: http://www.norges-bank.no/templates/article____26790.aspx , er like spennende hver dag å se om kursen går opp eller ned.

Ellers fra livet kan jeg fortelle at statsråd Tora Aasland var på besøk her om dagen. Det var hyggelig, hun og følget hennes kom på besøk på universitetet hvor vi fikk møte dem i en liten time. Det ble litt snakk og noen ble med inn i en time. Litt program var det også, satt sammen og ledet av våre eminente klasserepresentanter Kristine og Rosa, flinke var de! Selv hadde jeg fått i oppgave fra denne bloggen. Så dere lesere er nå i et "finfint" selskap.

Utflykter har det blitt mindre av i det siste, har blitt en helgeaktivitet. De to siste helgene har jeg vært på oppdagelsesferd med Audun og Rosa i byen, hutonger og lama-tempel har stått på menyen. Gøy, synd det ikke blir mer, men byen er stor og all forflytning tar for lang tid, man rekker det rett og slett ikke på en vanlig skoledag.

Forresten... grattis til Obama, bra jobba! Var god stemning blant amerikanerne her i byen, og egentlig blant kineserne også. Men det hjalp ikke på kronekursen da, synd...

Det får bli alt for denne gang. Det går fort mot jul og hjemreise nå...

Johan Fredrik Netland, Beijing.

bilder kommer med strømmen...

Tidsklemma på kinesisk

2008-10-19T05:30:00.000-07:00

Her om dagen snakket jeg med min gode venn Kasper som for tiden studerer på Hawaii. Vi ble enig om at det å studere i utlandet har mye likt ved seg uansett hvor i verden det er. Noe av det beste er at de to alternativene man har er skole og fritid, ingen jobb, ingen faste avtaler ingenting annet enn skole og fritid. Siden jeg skrev sist har jeg hatt mye av begge deler, først den ene delen og så den andre delen, jeg begynner med den ene...

Det har blitt noen uker siden nå, men mamma og pappa kom på besøk. På den tiden hadde høsten nettopp kommet til Beijing (se forrige blogg), nå har våren vært her mange ganger, det skifter voldsomt. Men mot og far kom, og vi resite sammen til Hangzhou, Suzhou og Shanghai. Det var deilig, tok fri to dager fra skolen, og resten av dagen hadde man fri for og feire nasjonaldagen til det Folkerepublikken Kina. Hangzhou og Suzhou var to vakre byer, selv om nok Hangzhou var best. Her fikk vi sett en del Buddhar, pagoder, fjell, sjøer og alt det andre man ser i Kina. I tillegg fikk far kjøpt en god mengde te, som visst nok skal holde i fem år, mor fikk kjøpt silkedyne og barneklær. Og jeg fikk min livs første forretningskontakt, kommer til å satse stort på silkedyner i Norge i framtiden. Det hadde vært mye folk i Hangzhou og Suzhou, men da vi kom til Shanghai fikk man virkelig bruk for det kinesiske uttrykket:人山人海, som direkte oversatt betyr, "folk på fjell, folk til havs", altså ekstremt store mengder folk. Vi var altså ikke alene om å ha lyst til å feire nasjonaldagen i Shanghai. Men med unntak av at mamma måtte slåss noen ganger på T-banen så gikk alt bra. Vi fikk til og med plass til å spise i det høye TV-tornet(se bilder)

Men ferier tar slutt, og skole og hverdag begynner igjen. Og det gjorde den med et brak her i Beijing. Om tre dager begynner midtveiseksamner. Så fra jeg kom tilbake til Beijing har det gått i skole, med et hederlig unntak. I år ble nemmelig bursdagen feiret i den kinesiske "fjellheimen". Det var"friluftslivgruppa/klatregruppa" på skolen som arrangerte tur, fra lørdag til søndag. Turen gikk til det de sa var "Jinshan", gullfjellet, men i ettertid har det vist seg at ingen andre har hørt om "Jinshan" så hva det egentlig het vet jeg ikke. Det ble en bra, men annerledes tur, lørdagen var kanskje mer morsom enn den var spekket med naturopplevelser, for etter en tur med lokalbuss, og en kortere marsj fikk vi høre vi var framme, og sannerlig: Der på parkeringsplassen var teltoppsetningen i full gang. Vi sov altså på en parkeringsplass av betong, denne betongplassen var også stedet hvor lekene og sosialiseringen skjedde. Selv om bål og kaffe uteble så ble det en trivelig kveld, og aldri igjen vil vel så mange kinesere synge bursdagssangen for meg. Morsomt var det også å få være med på en gjennomgang om hvodan man setter opp telt, bærer sekk og sover i sovepose. Det er lett å le, men er ikke mer enn et par år siden jeg selv viste andre hvordan man gjorde mye av det samme, og enda et år mer siden jeg selv ble lært opp.

Søndag ble det tur, en kjempe flott tur som gikk opp på et relativt høyt fjell, fjellet ble fullt av kinesere som konstant ropte 加油 "heia". Det er det ordet alle kinesere har lært seg i løpet av OL. På toppen så vi at det er flotte turmuligheter i Kina, det var fjell og daler så langt vi kunne se, kan ikke si annet enn at det frister. Tristere var det å snu seg mot Beijing og se "tåken" av forurensing som dekket hele byen. Men det blir neste blogg....

Den siste uka, har det vært skole, MYE skole. Har fått meg en "stam"-cafe, hvor jeg har tilbrakt flere timer enn jeg har vært hjemme i det siste. Hjemme har denne uka blitt et sted hvor jeg sover, og ingenting mer. Men har merket en viss framgang i kinesisken, så da er det vel værdt det. Problemet med å ikke ha noe fast, er at det blir enda vannskeligere å få gjort noe annet, kan alltid utsette det til det blir mindre å gjøre på skolen, men er redd for at jeg må gå lenge på Beijing University før det blir mindre å gjøre... Har dermed klart å ikke få tid til å gjøre alt, selv om jeg bare har skole eller fritid...

Legger som vanlig med en del bilder fra siste tids hendelser...

Johan Fredrik Netland, Beijing

Høst...

2008-09-25T07:21:00.000-07:00

Egentlig litt synd deLillos ikke har en sang som sier: "Ja, så har det blitt høst" (deLillos har en sang som heter vår), for det er nemlig det det har blitt nå; høst! Det gikk så fort, på lørdag var jeg på tur ut av Beijing, da var det varmt. Veldig varmt! Så bare noen dager senere, er det full høst, regnvær, kaldt..... og deilig! Merker hvor godt det er når temperaturen faller litt, merker jeg har savnet å være litt kald innimellom. For øvrig er det ikke så vanlig å snakke om været her i landet, det skal liksom være noe spessielt med været for at det skal bli et samtale emne, man snakker visstnok heller om mat. Men for nærmere værrapporter så anbefaler jeg yr.no sine varsler. De dekker det meste av Kina....

Høsten er en god studietid. Er liksom enklere å sitte inne å studere poå høsten, da er det inne man skal være uansett! Og det er godt, for studier blir det mye av for tiden! Universitetet er veldig bra, men det krever sitt. Lærerne er dyktige og føler at progresjonen er der, selv om frustrasjonen til tider kan bli stor over de endeløse gloselistene, og tekster uten mening. Men etter noen runder med pugging og lesing så pleier som regel ting å falle på plass.

Men mer spennende enn skolen, var det med besøk fra Norge. Det var min kjære Kristina som kom, med seg på lasset hadde hun ingen ringere enn mine tidligere stippekollegaer Karen og Tone Marit. De var her i Beijing i ca. en og en halv uke, og sammen med meg og på egenhånd fikk de utforska Beijings alle kriker og kroker. Utenom den vanlige lista med severdigheter fikk vi med oss en tur til Shidu, dyreparken mm. Men kanskje morsomst (synes jeg) var kvelden vi hadde på et stapp fullt "Fugleredet" (kanskje verdens største friidrettsarena?). Her fikk vi sett verdens beste para-utøvere kjempe mot hverandre! Selv om det ble satt flere verdensrekorder mens vi var der, var høydepunktet da 80-90000 kinesere sang nasjonalsangen ved en premieutdeling.

Men tiden går som kjent fort i godt lag, og Kristina og jentene har nå reist tilbake til Norge. Der og da skulle jeg gjerne blitt med hjem, kan ikke si annet enn det fristet, men ville nok fort ha angret. Livet i Kina er godt!! Skulle prøve å forklare til sjåføren vi hadde til Shidu om hvordan det var med pengene mine, hvorfor jeg har så mye i Kina og så lite i Norge, forklarte om inntekt satt opp i mot priser i landet. Tror han tok poenget, sannsynligvis litt for godt, for på vei hjem krevde han 200 penger ekstra for å kjøre oss hjem. Jeg fikk prutet det ned noen ganger, men fikk nok som fortjent der...

I morgen kommer mor og far til Kina, vi skal ut på reise, Hangzhou, Suzhou og Shanghai står for tur. Det blir godt med ferie, og den får jeg skrive om neste gang!

Noen bilder blir det også fra de siste dagers hendelser....

Johan Fredrik Netland, Beijing

På plass i Beijing!

2008-09-07T00:05:00.000-07:00

Da er jeg endelig på plass i beyen som en tidligere keiser mente var midten av "Midtens rike". Det er i dag to uker siden jeg tok toget fra Nanjing, mye har skjedd på disse ukene, og det er vannskelig å få med alt her, men skal gjøre et forsøk på en oppdatering til mine trofaste lesere!

Men jeg begynner i gal ende, jeg må fortelle om leiligheten jeg sitter i nå. For det er faktsik det nye hjemmet mitt, og her skal jeg bo i de neste tre og en halv månedene. Jeg deler den sammen med Tord og Simon, begge fra klassen min. Vi har god og stor plass, tre soverom, to bad, en stor stue, og et kjøkken. Akkurat perfekt, og i morgen begynner studielivet igjen, da starter timene på 北京大学.

Men før vi i det hele tatt begynte å lete etter leilighet, så tok Tord, Magnus og jeg farvel med Nanjing og tok den 15 timer lange togturen opp til kystbyen Qingdao. Det var på mange måter trist å reise fra Nanjing, hadde blitt veldig glad i stedet, og følte etterhvert at vi ble bedre kjent i området. Men all eventuell savn forsvann da vi kom til Qingdao. En "liten" og sjarmerende kystby, preget av å være under tysk kontroll for en stund tilbake. Under OL og paralympics så er Qingdao arrangør for seiliekonkurransene, noe som gjorde at byen, akkurat som Beijing, har gjennomgått en opppusning.

Det var ingen av de overnevnte tingene som var våres mål for turen. Det var derimot stranda, vi hadde hørt oss litt rundt i Nanjing, og kommet fram til at dersom du absolutt måtte bade på fastlandskina, så var Qingdao å reise til. Det ble fire gode dager på stranda. Vi brukte mye tid på å lese bok og sove, men av og til fikk vi snakket med hverandre og med kinesere. Ofte var vi til stor underholdning for kineserne, og enda oftere var kineserne til stor underholdning for oss. Det var mye som var annerledes, ikke minst det at hovedvekten av folkene på stranda var menn i 50-alderen.

På kveldene tok vi som regel turen til ei trivelig dame i nabolaget, hun hadde god mat og drikke. Itillegg så minnet hu mistenkelig mye om Eli Hagen, så vi tenkte det var best å holde seg på godsiden med henne.

Tilslutt måtte vi reise i retning Beijing. De første dagene i vår nye hjemby ble ganske stressende, de gikk stort sett med på leilighetsjakt, og gleden var ganske stor da det hele var i boks. Men gleden var enda større da det første vi fant i postkassen vår var en katalog fra IKEA. Samme kveld som vi flyttet inn gikk turen dit. Det ble kjøpt inn dyne, pute og sengesett, men enda viktigere ble det kjøpt inn kjøttboller, gelehallon, bilar og annen svensk mat.

Sov jeg skrev over begynner ikke skolen før i morgen, men jeg har rukket å være en del på universitetet likevel. Det er en kjempe flott campus, med sjøer, pagoder, trær og parker. Her har UiO mye å hente!! Ellers så kommer Kristina, Tone Marit og Karen hit neste uke, det gleder jeg meg veldig til. Legger med en del bilder som viser litt av livet i Qingdao.

Johan Fredrik Netland, Beijing

Oi, i dag gikk det galt!

2008-08-18T06:03:00.000-07:00

Dette var en trist OL-dag!! Som svensk kan man ikke annet enn og synes synd på Susanna Kallur som snubler i første hekken i sin semifinale. Omtrent ett år etter at hun fikk gullmedaljen frarøvet i Osaka VM, syndsynd. Selv om dette var tris for oss svensker, så kan det nok ikke måles hva kineserne må ha følt da deres store gullhåp på Fugleredet under disse leker måtte hinke av banen før første steg var tatt.

Da Xiang Liu måtte gå av banen før forsøksheatet på 110 meter hekk, så ble det stille på stadion (dagbladet), da det så gikk opp for dem hva som hadde skjedd valgte 90000 å gå fra stadion. Virkelig synd, jeg hadde gledet meg til å se en 110 hekkefinale hvor Liu skulle forsvare sitt OL-gull fra Athen. Han er kanskje bak Yao Ming den største verdensstjernen Kina har under disse OL. Det er vel nå klart at Kina ikke kommer til å mangle medaljer da opptellingen skal skje på søndag, men friidrett er fort en av de idrettene som blir lagt mest merke til under et OL, hvertfall i Norge.

For å gjøre knall og fall dagen komplett så har Ndure skadet seg i mellomrunden, blir spennende å se hvordan det går i morgen.

Ellers har jeg i dag lært, dersom det læreren min sa stemmer, at kinesere som vinner OL-gull får intet mindre enn 30 millioner yuan i premie fra Kina. Kombinert med stoltheten av å vinne forran sitt eget folk er det ikke rart at motivasjonen er til stede og medaljene tikker inn!!

Siste uke i Nanjing nå. Rosa, Chrstine og Marie fant i går en veldig god restaurant, nå har det blitt middag der to dager på rad. Takk til dem! Etter fredag er planene uvisse, men har en drøy uke på meg før jeg må være på plass i Beijing, så noe reising blir det nok, men hvor vet jeg ennå ikke.

Nå gjør Stian klart for sesongavslutning på sesong 3 av Sopranos, så over og ut for denne blogg...

Johan Fredrik Netland, Nanjing

Frustrasjon...

2008-08-13T08:20:00.000-07:00

Aiai, for å forstå noe som helst av denne bloggen bør du først lese denne kommentaren som fantes å lese på dagbladet.no i dag http://www.dagbladet.no/sport/2008/08/13/543455.html

Håper du leste gjennom noen av kommentarene også. Det hele er egentlig veldig rart, klokka er nå litt over 23 her i Nanjing, for ca. en time siden gikk jeg fra en liten koselig kafe her i gata. Der hadde jeg og Magnus, en klassekompis, gått for og lese, det ble ikke så mye lesing, for på kafeen var det også tre jenter som hadde veldig lyst til å snakke. Sammen snakka vi om mange ulike temaer, hu ene jobba f.eks. som designer på den nyåpna IKEA butikken i Nanjing, men det vi snakket mest om var OL. Da jeg gikk derfra var jeg glad, for jeg følte at det de fortalte om deres følelser rundt OL var så riktig og ekte. De fortlate om hva de mente var positivt med OL og hva de så på som negativt.

Men i løpet av noen minutter her på hotellet klarte Dagbladet og Esten O. Sæther å ødelegge den gode følelsen. Faktisk snakket vi om denne hendelsen med de to små jentene, de var like enige som oss i at det var feil. Men da jeg leser artikkelen til db.no får jeg inntrykk av at kinesere flest mener at dette er rett, er det ikke slik? Har Esten O. Sæther klart å skrive en hel kommentar uten å snakke med en eneste kineser? Eller har han bare latt være å nevne at det finnes kineser som mener at dette er feil, akkurat som deg og meg? Er det et ønske fra vestlige medier å framstille alle kinesere som dumme uvitende idioter?

Vi snakket med jentene på kafeen om ytringsfriheten i Kina, og at mangelen på den ofte blir framstilt som det største problemet. Og det morsomme var da at de lo av det hele, og synes det var komisk. De sa, dersom min kinesisk oppfattet riktig, at det ikke er sånn at det ikke er lov til å snakke, men det finnes regler for hva som kan trykkes osv. Selvsagt helt utenkelig i et land som Norge, heldigvis. Men som nevnt i en tidligere blogg, er det sånn at alt som gjelder for 4,5 milkioner i Norge er det rette for 1,3 miliarder i Kina? I følge jentene på kafeen så var det her hele problemet lå, at det nettopp ikke er slik at alt som finnes i vesten kan direkte overføres til Kina.

Jeg har ikke lyst til å forsvare det å "jukse" på den måten arrangøren gjorde her, selv om det ikke kan sies å være uvanlig å jukse med f.eks. TV-bilder i Norge og vesten også. Men jeg begynner å bli så lei av den negative framstillingen i en hver sak. Det er klart det er hele poenget med en kommentar, at man kan skrive sine egne tanker, men bør det ikke kreves at man belyser saken litt mer, bør man ikke i hvert fall snakka med noen kinesere? Har ikke Esten O. Sæther med seg tolk til Kina? Eller er han kanskje ikke i Kina i det hele? For det kan da ikke være tilfellet at man i en av Norges største aviser generaliserer 1,3 milliarder kinesere på den måten?

Johan Fredrik Netland, Nanjing

Huangshan og OL

2008-08-11T01:56:00.000-07:00

I helgen var vi ca 16 stykk fra klassen som reiste på helgetur til Huangshan, eller gulefjellet. Selv om det bare ligger noen timers busstur utenfor Nanjing føltes det til tider som å komme til et annet land. Bylufta i Nanjing er nok ikke av Kinas værste, men etter noen dager i denne friske fjelllufta var det tungt å komme tilbake. Toppen av Huangshan ligger på drøye 1800 meter, altså ikke så voldsomt høyt i kinesisk målestokk, men likvel høyt nok.

Det er mye i Kina som ikke er som i Norge, men det noe av det som skiller seg mest er kinesernes forhold til friluftsliv, eller deres manglende forhold til friluftsliv. I en del fjell og turområder i Norge finnes det turstier, det er populære områder og man kan nok ikke føle seg sikker på å ikke møte folk dersom man går på en av disse. I Kina har man også en form for stier, selv om de ligner mer på veier. På Huangshan var det steinlagte veier overalt, dersom det kom en bakke, og det gjorde det ofte, så var det lagd en trapp. Og på alle disse veiene var det tusenvis av kinesere, overalt var det MASSE folk, gamle og unge, små og store, noen steder måtte vi presse oss fram, for i det hele tatt å komme oss noen vei.

Men det var et fantastisk område, med en utrolig vakker natur. Et område som innbyr til turer utenfor stiene og de opplagte rutene, men det får bli en annen gang.

Ellers er OL i gang i Kina, spennende! CCTV viser OL på minst fire kanaler om gangen, mens noen andre kanaler tar seg av repriser og oppsumering. Åpningssermonien fikk vi med oss i en liten landsby ved foten av fjellet fredag kveld. Nå blir det spennende å se hvor mange av medaljene utlendingene klarer å få med seg hjem, det virker som kineserne har planlagt å ta de fleste selv, selv om de nok fikk seg en knekk i går kveld da de tapte stort mot det amerikanske laget i basketball. Yao Ming er den store stjernen i Kina, og sammen med Liu Xiang (hekkeløper) bærer han mye av Kinas ære, og Yao Ming fikk også æren av å bære det kinesiske flagget inn fredag kveld.

Her i Nanjing henger det av en eller annen grunn masse plakater av Jenny Kallur, søsteren til Susanna Kallur som er et medaljehåp for Sverige. Lurer på om det er med vilje at de har valgt den mindre gode søsteren eller om de bare ikke vet at de har gjort det.

Uansett, det får være alt for denne gang, legger ved noen bilder fra helgens strabasiøse tur. Et av høydepunktene var soloppgangen søndag morgen klokka 05.00, bildene av dunjakkegjengen er derfra, det er de samme som stilte opp som statister i "Døden på Oslo S"

Johan Fredrik Netland, Nanjing

Eldrebølge på kinesisk, og andre småting om Kinas folketall

2008-07-28T04:32:00.000-07:00

Her om dagen lærte jeg litt om folketall i Kina. De fleste nordmenn er jo klar over at det bor mange i Kina, men likvel er det er a-ha opplevelse når man får kjenne det på kroppen og sette ting inn norske forhold.

Da Kina hadde en folketelling i 1950, ett år etter at Folkerepublikken Kina ble stiftet, bodde det omtrent 500 millioner i Kina, i 1976 døde Mao Zedong, han da under hele sitt styre oppfordret folk til å bli flest mange. Kineserne skulle bli så mange at ingenting skulle kunne stoppe dem. I 1982 ble det holdt ny folketelling i Kina, da hadde innbyggertallet nådd 1 milliard. Deng Xiaoping som etter hvert ble den nye lederen i kommunistpartiet, mente da at nok fikk være nok, det måtte da finnes grenser for hvor mange man skulle bli i Kina. Han så tverti mot problemer med å være så mange, ettbarnspolitikken ble da innført.

Denne politikken har blitt kritisert verden over, og i dag er den noe mildere i kantene. Men poenget er det samme, dersom to kinesere kun får ett barn vil man på sikt bli færre mennesker i Kina. I vesten har man lenge vært hengt opp i dette med at man heller ville ha en gutt enn en jente, det finnes skrekkeksempler på barnehjem stappfulle av kinesiske jentebarn overgitt av sine foreldre fordi de ville heller fø opp en gutt. Dette er en myte som henger igjen fortsatt, i dag er det slik at dersom man er fra en bondefamilie og får en jente, som ikke kan hjelpe til like mye i arbeidet som en gutt, kan man prøve igjen. Det finnes også flere andre eksempler på at man kan få fler enn et barn. Men det interessante er at det blant kinesere flest har blitt nærmest enn selvfølge at man bare skal få ett barn. Min lærer i kinesisk, her i Nanjing, snakket en dag så varmt om ettbarnspolitikken at ingen av oss gikk derfra med følelsen av at dette var noe som var tredt ned over dem mot deres vilje.

Men med denne politkken kommer det et problem, ikke ulikt noe som diskuteres i Norge for tiden. Genereasjonen som ble født etter borgerkrigen, er enormt mange, folketallet ble doblet i denne perioden. Men disse igjen har bare født ett barn, og neste generasjon der igjen er enda færre. I ett land hvor man ikke har noen kultur for eldrehjem e.l. blir det et voldsomt press på disse genereasjonene. Etterhvert vil du og din kone ha fire foreldre å mette, kanskje noen besteforeldre, i tillegg deg selv og kanskje ditt barn. Det er snakk om at om noen år vil Kina få en eldrebølge som Norge aldri vil se maken til.

Et parandre små appropos jeg kom over her om dagen, er at Norges folketall på 4,5 millioner, er under den feilmarginen Kina opperer med når de teller innbyggerere i sitt land, altså kan vi doble antall innbyggere i Norge, uten at man i Kina vil gjøre om på noen tall. I Chongqing som er Kinas største by bor det 30 millioner innbyggere, omkretsen på bygrensen tillsvarer en fjerdedel av Norges landområde.

Det er jo noen små ting man kan tenke på nå i disse OL-tider da, debatter igjen vil blusse opp om Kina og kinesisk politikk. Det er ikke alltid alt som er i Norge kan overføres til et land som Kina.

Johan Fredrik Netland, Nanjing

Om kinesiske nivåer

2008-07-16T06:47:00.000-07:00

Mandag begynte skolen her i Nanjing, da ble tidenes korteste sommerferie avsluttet. Det var en brå og brutal start, en "placementtest", en time hadde vi på oss og en time fikk vi. Det var en prøve som er lik for alle studenter i Kian som skal studere kinesisk uansett om du er kineser eller nordmann. Som dere sikkert skjønner så var det ikke så veldig mye vi kunne og fikk svart på, heldigvis var det mest avkrysning, så man kunne bare tippe litt. Ut i fra resultatene på denne prøven ble vi plasert på tre nivåer, det finnes i følge lærerne her 12 nivåer og våre tre er de tre laveste sies det. Jeg ble plassert på midten og var strålende fornøyd med det.

Tirsdag morgen begynner undervisningen, frst klokken 07.00 med Tai Ji. Etterpå var det første time med kinesisk. Det viste seg å være meget enkelt, kanksje et halvt år tilbake i tid i vanskelighetsgrad, men med noen nye ord. Så derfor var vi en del som valgte å bytte opp et nivå før andre time. På dette nivået derimot var alt veldig, veldig vanskelig! Pensum her er i følge det som står bak på boka for dem som har studert kinesisk i to år. Dermed har jeg kommet i den fantastiske posisjon at jeg står midt mellom to nivåer. Velger jeg det lette så får jeg 6 rolige uker, med en del fritid, muligheten til å ta tak i mye på egenhånd, ikke minst det enorme pensumet vi har fått med fra UiO, men lærer lite i timene og av boka jeg har her og stiller dårligere forberedt før jeg reiser til Beijing university. Eller så velger jeg det vanskelige nivået og får så og si ingen fritid og slite mye med alt, men utbytte vil sannsynligvis bli bedre... kanskje.

Så der er jeg nå, fått vite at jeg kan hvertfall prøve på det høye nivået denne uka før jeg bestemmer meg. Dersom noen har noen forslag på løsninger er dere velkomne til å legge igjen det på kommentarer. Jeg kommer tilbake i et lysere øyeblikk med nye oppdateringer fra livet i Nanjing.

Johan Fredrik Netland, Nanjing.

Endelig

2008-07-12T02:50:00.000-07:00

Da er jeg endelig på plass både i Nanjing og her i bloggeverden! Det ble vanskeligere enn jeg hadde trodd, det kan virke som den kinesiske stat ikke ønsker at man skal blogge fra wordpress sine sider. Derfor har jeg å kommet meg hit til blogspot sine sider. Design og innhold kan nok bli oppdatert en smule etterhvert, men i første omgang blir det et innlegg.

Snart er det to uker siden jeg reiste fra Norge, før jeg kom hit til Nanjing har jeg oppholdt meg i tre byer, Bijing, Xi'An og Shanghai. Det har vært veldig gøy, og vi har gjort alt for mye til å skrive om alt her. Men noe må nevnes. Som turen til den kinesiske mur f.eks. Vi hoppet på en av turene som hostellet våres i Beijing arrangerte, den tok oss til et veldig fint sted, selv muren lå høyt og parkeringsplassen ikke fullt så høyt så det hele begynte med en ganske hard stigning, men da vi kom på toppen kunne man gå langt på muren i begge retninger.

Det ble bare en natt og to dager i Beijing, så gikk turen videre til Xi'An. Vi tok natttoget dit, og sov i vogn sammen med 60 kinesere, det var trivelig. Køyesenger med tre i høyden. Vi normenn ble plasert øverst, der lå guttene med beina dinglende på utsiden ettersom sengene ikke var spesielt lange.

Da vi kom fram til Xi'An var det rett på turist tur for å se terracotta-soldatene til den første keiser av Qin. Ellers ble oppholdet i Xi'An preget av at OL-ilden var innom byen mens vi var der. Vi så vel aldri fakkelen, til det stod vi for langt bak, men vi hoppa når alle andre hoppa og følte dermed at vi hadde gjort våres best. Det var utrolig mange mennesker der for å se fakkelen. Tydelig at det betyr mye for folket i Kina!

Videre fra Xi'An gikk ferden til Shanghai, men ikke like plettfritt som fra Beijing til Xi'An. Denne gangen skulle vi fly, for å spare tid. Billettene kjøpte vi gjennom en guide på hotellet, av mannen som tok i mot pengene og ga oss billettene fikk vi aldri noen kvitering, og dumme turister som vi er tenkte vi ikke på å spørre. Flyet skulle gå 07.50 om morgenen, så det ble en tidelig morgen, vi var på flyplassen i god tid, til og med før innsjekkingen begynte. Og da den først begynte viste det seg at 4 av de 5 billettene vi hadde ikke fungerte fordi "setene våres var kanselert". Vi fikk beskjed om at vi måtte snakke med billettinfoen til Shanghai airlines, den åpnet ikke før klokken 07.00 og innsjekkingen til våres fly stoppet 07.20, heldigvis kom denne historiens store helt tidlig på jobb denne morgenen. Dama sjekket litt og endte først opp med og si akkruat det samme, at setene var kanselert. Vi spurte hva vi skulle gjøre da, og hun sa at vi måtte ringe de vi hadde kjøpt dem av. Men vi hadde jo ingen kvittering eller noe som helst, hun hjalp oss da å lete opp et nummer, men heller ikke det hjalp oss så mye ettersom vi ikke er eksperter i kinesisk enda, vi spurte da pent denne damen om hun kunne ringe for oss. Det gjorde hun, men svaret hun da fikk var at pengene våres ikke var gyldige, eller noe lignende, men vi hadde betalt kontant så det kunne ikke stemme. Riktig hva damen gjorde for å få det til vet vi ikke. Men etter mye trykking og tasting, med spente tilskuere så endte vi opp med billetter, klokka var da 07.19 og vi sprang til innsjekkingen. Denne gangen kom tre nye igjennom, men mitt sete var fortsatt kanselert. Ny tur til historiens helt, og denne gangen fikk hun fikset min billett også. Etter mye krangling i tidenes lengste secutitykontroll kom vi endelig igjennom. Etter enda litt mer diskusjon ved selve boardingen kom vi alle mann inn på flyet. Da viste det seg at den snille damen hos Shanghai airlines hadde fikset oss plasser på 1.klasse! Så historien fikk en perfekt slutt, og etter mye stress og en del bekymring kom vi oss fram til Shanghai.

Om Shanghai er det ikke mye annet å si enn at det er en utrolig stor by, med sykt masse mennesker og veldig høye bygninger. Vi likte oss godt og ble fler dager enn vi hadde tenkt. Noen utflykter ble det, men mest bare slappet vi av og koste oss i storbyen. Vi møtte også mange av de andre i klassen, som vi tok følge med på toget fra Shanghai til Nanjing.

Dette ble et langt første innlegg, forhåpentligvis blir det ikke like lenge til neste, som da kanskje kan bli litt kortere og ikke like mye referat.

Johan Fredrik Netland, Nanjing.